4 gode tips og triks til et effektivt google søk

Denne gangen har vi fått i oppgave av Arne Krokan å ta kurset Google Powersearch. Kurset er helt gratis og består av seks ulike deler, med en test underveis og en avsluttende prøve. Kurset gir en innføring i hvordan søkemotoren til google fungerer, i tillegg til at man lærer litt teknikker til å finne den informasjonen man er ute etter. Kurset tar i og for seg en god del tid, men man lærer en hel del nyttig informasjon som man får godt bruk for senere når man søker på google. Jeg har blant annet lært en del nye triks som jeg ikke visste av fra før av og som jeg kommer til å få nytte for senere. Jeg skal nå gi dere noen av triksene jeg lærte ved å gjennomføre kurset.

1. Filtrer bilderesultatet etter farger.

Dersom du skal søke etter et spesifikt produkt på google, søker du som regel kun på dette produktet og får opp alle andre farger enn nettopp den fargen du trenger. Med google bilde søk kan du enkelt og greit få opp hvilken farge du vil ha på søket ditt. Med eksempelet sokker får du først opp sokker i flere ulike farger når du søker opp dette i søkefeltet på google, men dersom du trykker på verktøy boksen under søkefeltet får du opp en meny der du kan trykke deg frem til hvilken farge du ønsker på produktet. Her har jeg valgt ønsket farge som rød, og da kommer det for det meste opp røde sokker.

Resultat før valgt farge:

Resultat etter valgt farge:

2. Finne frem til ord i teksten

Dersom du søker opp et ord på google vil det komme opp flere ulike alternativer man kan trykke seg inn på. Når du da trykker deg inn på en artikkel vil det være vanskelig å finne frem til nøyaktig det du er ute etter dersom artikkelen er lang. Et triks som da er gull verdt å ta med seg videre dersom dette skulle oppstå er å trykke CTRL + F samtidig, når du gjør dette kommer det opp en søkeboks inne på siden du er på. I denne søkeboksen kan du skrive inn ordet du leter etter, og ordet du søker opp vil bli markert i artikkelen.

3. Ekskludere ord fra å komme opp i søkeresultatet

Når man søker på google får man ofte opp ting man ikke ønsker å få opp. Dersom du for eksempel ønsker en oppskrift på glutenfri pizzabunn, kan man enkelt og greit søke opp dette uten å få opp oppskrifter med gluten i. Ved å gjøre følgende «Pizzabunn -gluten» vil alle oppskrifter med gluten bli ekskludert. Men det er veldig viktig at man ikke tar mellomrom mellom minuset og det ekskluderende ordet. I enkelte tilfeller vil andre søk komme opp, men det på grunn av at annonsene er sponset og vil som regel komme opp øverst i søket.

4. Søke med bilder

Dersom du finner et bilde du vil vite mer om kan du bruke google til å finne ut mer om dette bildet. Dette har jeg faktisk sett at flere reality programmer bruker for å finne informasjon om personer. Dersom du trykker på kameraet i søkefunksjonen på google, kan du da enten legge inn linken til bildet eller legge inn bilder du har lagret fra PC-en din. Du vil da få opp nettsider som har en kobling til dette bildet.

Dette er altså noe av det jeg lærte ved å gjennomføre Google Powersearch kurset. Ved å gjennomføre kurset vil du lære enda mer enn det jeg har lagt ut her, og jeg kan virkelig anbefale alle å gjennomføre kurset for et bedre google søk.

/Henriette Gulvik

Min digitale hverdag

Første del av semesteret med Arne krokan er over og i første delen har oppstart av blogg og skrive blogginnlegg vært en stor del av kurset. Selv hadde jeg en blogg for mange år siden, der jeg skrev som en rosablogger, men la det fort fra meg igjen. Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle lage en ny blogg, og ble litt skeptisk til det hele, men det har absolutt gått over alle forventninger. Vi har hver uke fått temaer som vi skal skrive om, og det har vært spennende å lese seg litt opp og ikke minst lære mye nytt. Ikke minst det å lage seg sitt eget domene og hjemmeside, som man kan få godt bruk for senere i livet.

Sosiale tjenester

Det er ingen tvil om at det digitale er en stor del av hverdagen til flere av oss. Blant annet bruker jeg personlig sosiale medier ofte, blant annet til å kommunisere med andre og å følge med på nyheter. Snapchat, Facebook, Messenger, Instagram, Linkedin og mail er blant annet applikasjoner jeg bruker daglig for å blant annet kommunisere med andre og å få en oversikt. Med det sagt er det fort gjort å ikke tenke over hvor mye det digitale påvirker oss, man skriver for eksempel nesten ikke for hånd lenger. På skolen blir for det meste PC-en brukt, og alt er lagret på ett og samme sted. Med PC-en kan man også bruke Google Docs, der man kan samarbeide med flere om skrivingen. I kollokviegruppen min bruker vi for det meste Google Docs når vi jobber med eksamen, og det er helt genialt for å få en god oversikt.

Linkedin

Linkedin er absolutt et nettsted man kan skaffe seg store nettverk og forbindelser. Ved å skaffe forbindelser, nettverk og ikke minst ha en god profil, har man en større sjanse for å få seg en god jobb. Selv brukte jeg finn.no en del før til å se på jobber, men da jeg skaffet meg Linkedin gjorde det søket og prosessen en del lettere. Linkedin gjør også prosessen lettere for å vise seg litt frem og for eksempel dele blogginnleggene for å få flere lesere og synspunkt. Selv kjenner jeg flere som har fått seg drømmejobben via Linkedin, så det er en sjanse for alle å bli sett dersom man gjør en liten innsats med profilen sin.

/Henriette Gulvik

Selvrefleksjon

Første del av semesteret har virkelig vært spennende. Arne Krokan har vært helt formidabel på det han har lært bort, og jeg må si at jeg har opplevd mange AHA- opplevelser på den lille måneden som har gått. For det første det å få seg en blogg for første gang i livet har vært spennende, men også en utfordring. Selv liker jeg å ta utfordringer på strak arm og har tatt bloggen med storm. I undervisningene har det vært alt fra kunstig intelligens, og hvordan det påvirker hverdagen vår til hvordan vi blir fanget av en filterboble på internett.

Det var ekstremt mye jeg ikke visste før jeg startet opp med faget Digital Markedsføring. Jeg visste blant annet ikke om hvor mye kunstig intelligens har utviklet seg og hvordan man kan 3D-printe et helt hus om man vil det. Er ikke det litt sykt å tenke på? Det synes hvert fall jeg. Når det er sagt synes jeg det er ekstremt interessant å lære om denne digitaliseringen vi lever i nå og jeg vil virkelig starte å følge litt med på nettopp dette. For hver dag som går omtrent er det noe nytt innenfor den digitale verden. Hvor langt skal denne kunstige intelligensen gå? Skal det ende opp med at man aldri treffer på mennesker dersom man skal en tur på butikken? Eller når vi skal en tur i banken? Personlig er jeg veldig spent på hvor langt det skal gå, for det er jo ingen tvil om at den kunstige intelligensen starter å ta over menneskelig arbeid. Det synes jeg personlig er den største konsekvensen vi står ovenfor i forhold til kunstig intelligens, men igjen tror jeg at det kan åpne for nye arbeidsplasser også, som igjen fører til at vi individer er nødt til å utvikle oss i takt med digitaliseringen.

En annen ting som jeg personlig synes var veldig spennende å lære om var nettopp dette med filterbobler. Filterbobler oppstår når en algoritme på en nettside sorterer informasjonen en bruker søker etter (SNL). Som vil si at når du søker på google vil algoritmene fange denne informasjonen om deg og bruke dette ved senere anledninger. Konsekvensen ved å bli fanget i en filterboble er kanskje mer negativt enn positivt mener jeg personlig, fordi det gjør at man får et ensidig perspektiv på hvordan verden egentlig fungerer dersom man kun får opp en side av saken. Om jeg skal forklare dette nærmere vil det si at hvis to personer for eksempel googler Dubai, der den ene personen kun får opp vakre destinasjoner i Dubai, mens den andre får opp innlegg om hvordan kvinnesynet der nede egentlig er. Dette skjer på grunn av disse algoritmene og kun med det er man fanget i en filterboble. For å unngå å bli helt fanget i denne filterboblen er det viktig at man er litt kritisk til alt man leser og følger med på flere nyhetskanaler.

Personlig synes jeg Arne Krokan har lært oss utrolig mye spennende som jeg absolutt vil ta med meg videre i faget og generelt i hverdagen, da sentrale temaer vi har lært er ting som vi er omgitt med hver eneste dag.

/Henriette Gulvik

Business model canvas

I dette innlegget skal jeg skrive om den populære forretningsmodellen til Alexander Osterwalders, nemlig Business model canvas (BMC). Selve modellen skal i grove trekk forklare hvordan bedriftene skal levere, skape og fange verdi, og hvilke behov som skal dekkes. Modellen beskriver i hovedsak hvordan bedriften skal organisere seg for å få en inntekt basert på en tjeneste eller vare som skal ut i markedet.

Ved å se på dette enkle, lille klippet om forretningsmodellen vil du få et overordnet blikk på hva Business model canvas innebærer. Som man ser i klippet er altså forretningsmodellen delt inn i 9 deler. Dette er punkter som burde ligge til rette i en hver bedrift som vil oppnå suksess. De ni delene er i modellen er:

  1. Kundesegment – Altså den gruppen med mennesker eller organisasjoner man ønsker å skape en verdi for. Man bør gjerne kartlegge de viktigste segmentene for din bedrift.
  2. Kundeverdi – For at kunden skal bli værende hos deg, er man nødt til å ha en verdi for kunden. Produktet skal kunne dekke kundenes behov og løse deres problem. Verdien man leverer kan være alt fra et godt produkt til strålende kundeservice.
  3. Kanaler – Hvordan ditt produkt eller tjeneste blir kommunisert og levert til det segmentet man har valgt seg ut, gjennom ulike kanaler.
  4. Kunderelasjoner – Her gjelder det å ha god relasjon til sine kunder, for at de skal bli værende hos deg. Det som står sentralt her er kommunikasjonskanaler. Altså hvordan man ønsker å hjelpe kunden dersom noe skulle skje.
  5. Inntektsstrøm – Hvordan man skal tjene penger. Det finnes blant annet flere måter en virksomhet kan ta seg betalt på, eksempel på det kan være abennoment, fast pris og mer.
  6. Partnere – Altså hvilke partnere man trenger for at alt skal fungere og gå rundt, her er det viktig med godt samarbeid.
  7. Kjerneaktiviteter – De aller viktigste aktivitene man gjør i bedriften. I og med at kjerneaktivitetene er det man gjør for at bedriften går rundt, er det viktig at kjerneaktivitetene henger sammen med verdiskapningen.
  8. Ressurser – Ressursene er det som i hovedsak gjør bedriften konkurransedyktig og gir et konkurransefortrinn.
  9. Kostnadsstruktur – Bedriftens kostnader knyttet til den overordnede forretningsmodellen.

/Henriette Gulvik

Kilder:

https://www.innovasjonnorge.no/no/verktoy/verktoy-for-oppstart-av-bedrift/hvordan-lage-forretningsmodell/

https://www.strategyzer.com/blog/posts/2015/2/9/why-and-how-organizations-around-the-world-apply-the-business-model-canvas

https://www.forbes.com/sites/tedgreenwald/2012/01/31/business-model-canvas-a-simple-tool-for-designing-innovative-business-models/#699148e016a7

Blockchain – Hva er det?

Blockchain teknologi er en teknologi som først ble diskutert i 1991 av utviklere, men ble ikke tatt ordentlig i brukt før 2009 da Bitcoin ble introdusert av en ukjent person som går under navnet Satoshi Nakamoto. Prisen på Bitcoin nådde sitt høyeste den 17 desember 2017 med 19.783,06 dollar som tilsvarer på tidspunktet hele 164.041,52 kroner. Bitcoin kan benyttes som betalingsmåte flere steder, man kan til og med investere i det. Per dags dato har “alle” hørt om blockchain, da det brukes til å få til en sikker mulig transaksjon av bitcion, men hvordan fungerer det egentlig?

Bilde fra Vanrijmenam.nl

Blockchain eller blokkjede på norsk er en type teknologi som kan brukes til å lagre, og distribuere informasjon. Det gir oss altså en helt ny mulighet til å utveksle verdifull informasjon som penger. En blokkjede består av flere blokker som inneholder informasjon, for eksempel informasjon om økonomiske transaksjoner slik som Bitcoin benytter seg av. Hver blokk i en blokkjede inneholder Data, en Hash, og en Hash av den forrige blokken i kjeden. Data-delen inneholder informasjonen som er vesentlig, for eksempel informasjon om en transaksjon: avsender, mottaker og valutabeløp. Hash-delen er som fingeravtrykket til den eksakte blokken. Hash-delen er unik, og vil kunne identifisere denne blokken i blokkjeden. Hash av den forrige blokken i kjeden-delen vil identifisere hvilken blokk som var den tidligere blokken, og hvor i blokkjeden akkurat denne blokken befinner seg. Slik dannes blokkjeder, og det er på denne måten teknologien er unik.

Det er ingen tvil om at blokkjede er en stor teknologisk innovasjon. Det er flere og flere som benytter seg av kryptovaluta til å overføre penger seg i mellom, da det ikke er en tredjepart involvert, som for eksempel banken. Dette kan også misbrukes av kriminelle, da det ikke er en tredjepart som overvåker transaksjonene.

Fordelen med blokkjede teknologien er desentralisering av informasjon slik at alle deltakerene i blokkjede nettverket har tilgang til all informasjonen som er lagret i blokkjeden. Derfor kan blokkjede teknologi brukes i Norge idag, i systemer hvor man ikke har behov for noe hemmelighold. Si at du skal kjøpe deg en bil, og bilen er lagt inn i en blokkjede. Da vil du ha mulighet til å se all tidligere historikk fra denne bilen, om den for eksempel har vært utsatt for skader, når den har vært på service, hvor mange eiere den har hatt og mer. Per dags dato er ikke blokkjede teknologien særlig utbredt i Norge, men jeg tror absolutt at det i nær fremtid vil bli aktuelt. Da det blant annet er med på å effektivisere informasjonsflyt, kutte avgifter og være til stor hjelp i offentlig sektor. Personlig mener jeg at det er mange fordeler med blokkjede teknologien, og det blir spennende å se hvordan dette kommer til å utvikle seg i Norge.

/Henriette Gulvik

Kilder:

https://coinweb.no/hva-er-blockchain/

http://www.ethereum.no/blog/hva-er-blockchain

https://en.wikipedia.org/wiki/History_of_bitcoin

.

Filterbobler og ekkokammer effekten.

Hver gang du bruker internett legger du igjen et spor av deg selv. Hva du søker på og hva du pleier å gjøre på nett er dataspor som blir brukt til en annen gang. Slik lærer for eksempel Google seg å «vite hvem du er». Hvis du googler et tema, er det ikke sikkert man får opp det samme som den andre, dette på grunn av relevans og filtrering ved bruk av algoritmer.

En filterboble vil si at man individuelt får avgrenset og tilpasset informasjon eller opplevelser på nettet som kan føre til stagnasjon hos enkeltpersoner eller grupper. Begrepet filterboble ble introdusert av internettaktivisten og forfatter Eli Pariser. Han sier at det kan få konsekvenser å bli fanget i en filterboble, da vi kan få et ensidig perspektiv på vårt syn i verden. Flere av de store nettstedene samler store mengder informasjon om deg som nettbruker, og bruker nettopp denne informasjonen til å gi deg en tilpasset opplevelse på nettet. Og med det, er man fanget i en filterboble.

Et annet begrep som er relevant innenfor dette med filterboble er Ekkokammer effekten. Ved ekkokammer blir tro, meninger og ideer forsterket og gjentatt uten noe som helst form for kritikk. Dersom man som en gruppe kun belyser en side av en sak fordi man kun får se ting som underbygger deres eget syn, vil det bety at man er i et ekkokammer.

Ved å søke på ulike ting på internett får man gjerne kun en side av saken, og dette kan være ganske uheldig, da man har godt av å få et balansert bilde av hvordan det virkelig er. Si at to personer søker på Trump på google, den ene personen har likt flere positive innlegg på sosiale medier og har en god formening om han og den andre har kun negative formeninger. Da ville søket mest sannsynlig bli helt ulikt fra hverandre og ville underbygd på det synspunktet man har til han. Ved å kun få opp en side av saken vil man kunne manipulere seg selv til å alltid mene at man har rett. Nettopp dette ble en stor diskusjon etter at Trump vant valget i USA, rett og slett at algoritmene hadde stor makt i valgkampen.

Selv synes jeg man bør være litt kritisk til det man leser på nettet, det er enklere enn noen gang å spre feilinformasjon og få et innsnevret syn på hvordan ting egentlig er i verden. Man bør med det sørge for at man har bred informasjonstilgang, for eksempel lese aviser og se på nyhetene. Vi kan blant annet lære av «Hvor har du det fra?» kampanjen, som skal lære unge å være kildekritiske.

Skjermbilde fra www.hvorhardudetfra.no

Hva tenker du om at algoritmer kan påvirke vårt syn på nyhetsbildet? Legg gjerne igjen en kommentar.

/Henriette Gulvik

Kilder:

https://snl.no/filterboble

www.link.no

Airbnb som plattformstjeneste

Delingsøkonomi er en forretningsmodell der bedrifter og privatpersoner bytter, kjøper og tilbyr tjenester eller eiendeler via en digital plattform.

Airbnb eller airbedandbreakfast som det oprinnelig heter er en delingsplattform der man selv kan tilby, søke etter, bestille og benytte overnattingssteder overalt i verden. Airbnb har blitt den største romutleieren i verden, og har virkelig gitt hotellbransjen en utfordring. Kun i Norge har antall reserverte rom økt til 45 %.

Bilde fra www.byas.no

Så hvordan fungerer airbnb? Når man trykker seg inn på airbnb eller appen via telefonen har du flere alternativer, du kan se på ulike lokasjoner uten å ha en bruker og i tillegg til bosted kan du også kjøpe eller tilby oppleveser i området du vil leie ut/leie. Opplevelsene kan være alt fra hundekjøring til matkurs. I tillegg kan du bestemme selv hva slags prisnivå du ønsker. Dersom man skal leie ut eller leie selv er man nødt til å lage seg en bruker, som er gratis.

Tre parter er involvert når man skal leie ut eller leie en leilighet.

Tilbydere: Tilbyderne vil være dem som leier ut leiligheten eller huset sitt via Airbnb. Dette gjelder også dem som tilbyr opplevelser.  Som tilbyder på Airbnb blir man belastet et tjenestegebyr på mellom 3 og 5 % fra selve plattformen. Som vert kan du i tillegg kreve et depositum fra gjesten, man kan også stille krav til husregler som for eksempel kan være hus ro fra 23.00 og gi en vurdering av gjesten.

Plattform: Som kobler tilbyder og kunden gjennom Airbnb, som ikke er direkte engasjert i den konkrete utførelsen. Airbnb tar en gjesteavgift på 0 til 20 prosent av leiesummen fra gjesten. I tillegg til dette tar dem også et tjenestegebyr på 20 prosent av opplevelsene.

Kunde: Som benytter seg av å leie leilighet eller hus på valgfri lokasjon.

Hva gjør Airbnb for å senke transaksjonskostnadene: Arne Krokan sier at transaksjonskostnadene kan deles inn i flere typer som påvirker våre valg.

Søkekost: Altså hvilke alternativ man har. Når man søker etter en leilighet på Airbnb vil man selv kunne velge hvilken beliggenhet man ønsker, hvilken prisklasse man ønsker, standard på leiligheten og hva slags fasiliteter som passer kunden best.

Informasjonskost: Når man skal finne den leiligheten som passer best for oppholdet ser man gjerne etter en god annonse hos hosten. Blant annet så kan tilbakemeldinger fra tidligere gjester være en stor fordel når man ønsker å leie.

Forhandlingskost: Prisen på leilighetene vil gjerne bli prissatt på hvor ettertraktet leiligheten er. Igjen kan gjesten selv finne en leilighet som passer budsjettet.

Vurderingskost: Airbnb gjør det enkelt for gjesten å kartlegge hvilke alternativer som passer best, og kun gjennom det får man en klar oversikt over hvilket alternativ man burde gå for.

Evalueringskost: Etter oppholdet vil det være mulig å gi en tilbakemelding på hvor tilfreds man var, enten gjennom epost eller appen. Det er også mulig å gi hosten en tilbakemelding, slik at andre som vurderer å leie kan få en oversikt.

Tvangskostnader: Dersom man ikke skulle vært fornøyd med oppholdet har Aribnb flere retningslinjer for å unngå dette.

Airbnb har uten tvil gitt hotellbransjen en utfordring, ved å kun senke transaksjonskostnadene har det blitt første valget for flere når man skal reise. Selv har jeg benyttet meg av Airbnb og synes det er en fin plattform da man selv kan velge hva slags prisklasse man ønsker og hva som passer av fasiliteter.

/Henriette Gulvik

Kilder:

https://www.arbeidslivet.no/Arbeid1/Arbeidsmarkedet/Hva-er-delingsokonomi/

http://www.krokan.com/arne/

https://www.airbnb.no/

https://www.smartepenger.no/forbruker/2597-airbnb

       

Kunstig intelligens vs menneskelig intelligens

Er kunstig intelligens noe vi bør frykte? Eller vil det hjelpe flere organisasjoner med å effektivisere seg og kutte kostnader?

Det er ingen tvil på at den kunstige intelligensen har utviklet seg til noe som kan utklasse menneskelig arbeid. Med kunstig intelligens menes informasjonsteknologi som kan justere sin egen aktivitet, altså datasystemer som kan utføre oppgaver som menneskelig intelligens normalt ville utført. Kunstig intelligens kan være alt fra talegjenkjennelse, oversettelse og robotikk. Kunstig intelligens er noe som eksisterer overalt omkring oss, og det vil i større grad påvirke næringslivet og arbeidsplasser ettersom virksomheter satser og forsker på nettopp dette.

Bilde fra forskning.no

Det at flere arbeidsplasser har blitt robotisert er det ingen tvil om. Og man frykter at robotiseringen skal føre til arbeidsledighet. Blant annet har selvkjørende biler og busser blitt mer og mer vanlig, og nettopp dette som mye annet tar arbeidsplasser. Det finnes allerede en selvkjørende buss i Oslo, der det ikke er noen andre enn kunstig intelligens som fører spakene. Man kan likevel stille spørsmål om man kan stole hundre prosent på at denne bussen kan kjøre oss trygt frem uten at det skal gå galt. De positivie sidene med kunstig intelligens er veldig åpenbare ved at det sparer bedrifter for tid og ressurser, men går den besparingen over verdien ved å møte en fysisk person som fører bussen?

Det er absolutt delte meninger om kunstig intelligens. Personlig mener jeg at kunstig intelligens kan føre til mye positivt i næringslivet og generelt til det dagligdagse. Det kan blant annet gjøre vanskelige oppgaver litt lettere. På en annen side mener jeg at den kunstig intelligens er meget upersonlig, selv ville jeg heller snakke med et fysisk menneske enn en robot. For det andre vil kunstige intelligensen ta over arbeidsplassene, det finnes fortsatt mange i Norge som ikke har en jobb å dra til. Dersom den kunstige intelligensen vil ta flere arbeidsplasser, vil enda flere bli arbeidsledige og de som faktisk har en jobb vil kunne ende opp med å betale ekstremt mye skatt.

Den kunstige intelligensen har endret seg drastiskt de siste årene, hvordan vil det da se ut om noen år? Vil arbeidsoppgavene i næringslivet bli redusert? Det er ikke godt å si, men med den teknologien som vi har i dag vil endringene bli store.

Hva tenker dere om kunstig intelligens?

/Henriette Gulvik

Hvordan kommer digitaliseringen til å se ut om ti år?

Hei! Som dere kanskje har lest om meg (trykk dere inn øverst til høyre på siden) skal denne bloggen handle om digital markedsføring og mine tanker og meninger rundt nettopp dette.

På mandag var det klart for første skoledag for dette semesteret. Jeg må si jeg var spent på å starte opp med valgfaget Digital markedsføring, med helt ny klasse og nye forelesere. Det gikk over all forventing og jeg er spent på å lære mer om digitaliseringen vi står ovenfor og hvor mye teknologien kommer til å endre seg fremover. Den første delen av semesteret skal vi ha Arne Krokan som foreleser i Digital økonomi og forretningsmodeller. Det var veldig interessant å få et perspektiv på hvor mye det digitale og teknologiske har forandret seg på kun de ti siste årene. Visste dere at for ti år siden så fantes ikke Snapchat, Instagram, Bitcoin og ikke engang App store? Det overrasket meg litt, da jeg ikke har tenkt noe særlig over dette. Det har skjedd mye de siste årene som man ikke går å tenker over, man trykker seg inn på mobilen og vipps så er det nye tjenester man tester ut. Vi lever i en konstant endring, og med det er vi nødt til å følge endringenes takt.

Vi fikk også et innsyn på dette med kunstig intelligens, altså roboter. Roboter som erstatter mennesker på arbeidsplassen, det vil selvsagt effektivisere og kutte kostnader, men det blir så langt derifra like personlig. Tenk deg at du kommer på intervju, og der møter du en robot som skal holde intervjuet, noe som allerede har blitt innført i enkelte firmaer. Selv synes jeg det er lite personlig og får en liten Black Mirror vibbe over det hele. Vi lever i en tid der digitaliseringen endres konstant, og vi må kontinuerlig endre oss i takt med ny kompetanse. Selv er jeg sikker på at kunstig intelligens kommer til å ta over mange arbeidsplasser, men vi kan ikke la det ta over absolutt alt, vi mennesker trenger å snakke med hverandre.

Det blir spennende å se hvor mye som kommer til å endre seg de ti neste årene, bare tenk dere at flere roboter har tatt over flere arbeidsplasser, vi kan 3D printe mennskelige organer og store hus. Jeg er sikker på at det er mye som kommer til å endre seg de ti neste årene.. Kanskje vi ikke trenger en fysisk mobil i hånda lenger da vi kan bruke linser som gir oss samme funksjon som en mobiltelefon? Hvem vet, jeg er hvertfall spent på fremtiden.

/Henriette Gulvik